Psykoterapi

Psykoterapi er en virksomhet hvor hensikten er å bedre mental helse, og følelsesmessige eller adferdsmessige problemer. Visse mønstre kan ofte gjøre det vanskelig for mennesker å takle hverdagen eller oppnå personlige mål. Evnen til å se og bruke egne muligheter, og gjøre valg, kan være sterkt begrenset. Følelser, tanker og handlinger kan ha et smertefullt og gjentagende mønster som er utenfor egen kontroll.

Økt selvinnsikt, selvfølelse og mestring

Det finnes mange former for psykoterapi, men felles for alle er hensikten om å bidra til hjelp som fører til økt selvinnsikt og mestring, nye erfaringer som igjen kan føre til læring.

Psykoterapi er ikke normativt; det handler ikke om rett eller galt. Det er et utviklingsprosjekt hvor det som en gang stivnet, den gråten du aldri hadde et sted å legge, den latteren og det smilet du aldri viste noen, den skammen som gang på gang ødelegger selvfølelsen din, kan finne et uttrykk, og hvor du vil bli sett, hørt og møtt, uansett hvem og hva du er.

Endre gamle mønstre

Vi blir mennesker i kontakt med andre mennesker. Det er gjennom andre mennesker vi forstår oss selv. I første omgang er det vår mor og vår far eller vår primære omsorgsperson som forteller oss hvem vi er, og deretter bruker vi resten av livet på å bekrefte eller avkrefte våre grunnleggende antakelser om oss selv. Dersom vi i tidlig alder har blitt oversett eller kritisert, er det lett å tolke det som at vi ikke er særlig betydningsfulle.

Tanker og følelser

I psykoterapi gjør man altså et bevisst forsøk på å reflektere over egne følelser og tanker. Av og til rammes man av kraftige følelser som setter all rasjonell tankegang ut av spill. Det er ikke noe galt med følelsene, de skal man ikke slåss mot, for de er der enten man vil det eller ikke. Men det er ikke det samme som å leve ut følelsene og dele dem med hele verden. I psykoterapi kan man lære teknikker for å skille tanker og følelser og lære å håndtere begge deler på best mulig måte.

Hva er en psykoterapeut?

Psykoterapeut er ikke en beskyttet tittel, og således er det ingen spesifikke krav til hvem som kan kalle seg psykoterapeut. Det kreves altså ikke av terapeuten at han eller hun har en medisinsk eller psykologisk kvalifisering eller utdanning. Det kan være svært forskjellige utdannelsesnivåer på ulike psykoterapeuter. En psykoterapeut kan være psykolog, psykiater, sykepleier med tilleggsutdanning, sosionom e. l. Leger og psykologer er imidlertid de eneste i Norge som gjennom sin utdannelse har kompetanse til å utrede, diagnostisere og behandle psykiske lidelser hos mennesker.